Nytt liv på husmannsplassen
Eneboligen var et selvbyggerprosjekt for arkitektens familie. I samarbeid med Marianne L. Sørstrøm.
Enebolig Kystadåsen
Dette var den første husmannsplassen i denne delen av Trondheim. Laftekassa ble flyttet hit i 1740 og tilhørte antageligvis Kystad Gård. Tomten ligger på Byåsen i Trondheim, et område som gjennom de siste tiårene har vært preget av fortetning, og som i dag har stor demografisk variasjon. Underveis i rivningen kom historien om den gamle husmannsplassen gradvis fram. Huset var i elendig forfatning, og i dialog med byantikvaren ble rivning diskutert som en reell mulighet. Dette åpnet nye muligheter. Den styrende tanken ble å la det gamle inspirere det nye; å transformere framfor å restaurere.
Hovedidéen var å bygge et nytt hus rundt den gamle tømmerkassa. Råttent tømmer ble fjernet og erstattet med nye konstruksjoner, og dette ble igjen førende for både plan og fasadeutforming. Nye funksjoner er samlet i mindre, lavere tilbygg rundt den gamle huskroppen. Plasseringen av disse er basert på fotografier av hvor fjøs og uthus tidligere lå. Dette underbygger hovedbygget historiske form og størrelse. Ved å bygge på denne måten har huset fått et relativt stort fotavtrykk og mange oppdelte utearealer. Disse har alle fått hver sin funksjon, og hver sin tilknytning til rommene innenfor. Huset har åtte ulike utganger.
Den gamle tømmerkassa har mistet sine opprinnelige lafteknuter. Dette gir konstruktive utfordringer. Den midtre tømmerveggen er avstivet med en brokonstruksjon i allrommet. Øvrig stabilisering av tømmeret, som historisk sett ble løst med innfelte beitski, er her løst med synlige bolter og kryssfinerplater. Heller enn å jobbe med en tydelig kontrast mellom opprinnelig tømmer og nye veggkonstruksjoner, har vi valgt å jobbe innenfor nyanser i bruken av tre. Utvendig er huset kledd i ubehandlet Kebony-kledning, mens innsiden hovedsakelig er kledd i bjørkefinér.
